Stå litt nærmere stuevinduet, kjære

Så her om dagen, etter å ha gjort et dypdykk i arbeidet til Irving Penn, som nylig døde, endte jeg opp voldsomt inspirert. Da min bedre halvdel (sier man fremdeles sånt?) kom hjem fra jobb hadde jeg fremdeles nok dagslys, antok jeg, til å ta noen portretter. Jeg beordret henne med andre ord sporenstreks til å kle seg i noe enkelt og gjøre seg klar for å foreviges. Dama reagerte relativt rolig og behersket, og hadde til og med svar på rede hånd når jeg ba henne finne ett eller annet objekt som kunne være med på bildet. Metall-øredobbene ville kanskje gjøre susen? Ja, det synes jeg.

10% av bildene endte opp med å være gode nok. En av lærdommene jeg har tilegnet meg etter seansen er å skyte portretter ved med mindre blenderåpning. Mange av bildene, også noen som ellers så veldig lovende ut, måtte forkastes fordi øynene ikke var skarpe. Som alle vet er det alfa og omega, og alle de andre greske bokstavene i mellom, når man lager portretter. Uansett, noen bilder ble temmelig bra. Dama er førti, men tar seg jo fremdeles temmelig godt ut!

Jeg mangler studio og alt som hører til, og må nøye meg med det som finnes av available light - noe som blir mindre og mindre etter hvert som vi nærmer oss høsten. Men nød lærer naken kvinne å spinne, så jeg finner vel på noe. Jeg vil nemlig ta flere portretter. Først må vel ungene til pers, men så er det bare å melde seg.

De andre portrettene mine kan du finne blant annet her.