17. april 2010

Min kamp

Noen ganger blir jeg trøtt på fotografering. Eller egentlig ikke trøtt, kanskje, men muligens mer motivblind. Når jeg har tatt bilde av alt rundt huset og i nærområdet, landskap i alle retninger, dag og natt, ulike årstider, hvert et lite objekt som ligger slengt i hagen, stått tett inntil hvert tre for å finne nye vinkler, så virker det på et punkt som om det ikke er mer å ta bilde av. Jeg vet godt at det er det. Det finnes alltid nye vinkler, nye måter å se på, men jeg finner det tungt å plukke opp kameraet for å gjøre det. Jeg tror å fotografere er som å skrive. Noen få ganger er man inspirert, hva nå enn det er, og da er det morsomt, men for det meste av tiden er det arbeid av typen man bare må ta seg i nakken og gjøre. Litt sånn som oppvasken. Inspirasjon kommer liksom ikke inn i bildet med det samme.

Jo, jeg kan tenke meg fotoprosjekter som ikke er i nærområdet. Ofte når jeg er ute og kjører passerer jeg gode motiver, men jeg er lite flink til å stoppe opp og gå ut. Så motivene blir liggende der urørte. Lyset har kommet tilbake til utposten min, og det burde være godt nytt. Jeg har i tillegg kjøpt meg en rimelig fancy SB-900 blitz til mitt Nikon-kamera, så nå har jeg ingen unnskyldninger lenger. Det er bare det at motivtretthet trenger ingen unnskyldninger. Noen ganger har jeg stor glede av å klikke meg gjennom Flickriver for å se hva som regnes som vakkert og populært på Flickr den dagen, men andre ganger synes jeg typene bilder som velges ut går litt over i hverandre. Når ting ligner for mye på hverandre, blir de uinteressante, selv om motivene i seg selv er vakre. Sovende babyer. Gjerdestolper halvveis nedgravd i snøen. Gamle, rynkete mennesker i svart/hvitt. Overeksponerte unge jenter sittende i senga eller blomsterenga. Vann i ulike sammenhenger som har blitt gitt et drømmende uttrykk ved hjelp av lang lukkertid. Bokeh meg her. Bokeh meg der.

Det betyr forhåpentligvis bare at jeg har lært triksene nå. I læringens lange trapp står jeg muligens foran et helt nytt trinn. Hvis jeg tolker det slik blir det lettere å krangle seg gjennom og komme ut på den andre siden som en bedre og mer opplyst fotograf (metaforene mine kolliderer her, tilgi meg!). Hva er interessant? er et viktig spørsmål. Hva er viktig? er et annet. Må det være kunst? Må det være vakkert? En ting er sikkert: Det er ikke bare å "ta" et bilde. Hele uttrykket "ta et bilde" er misvisende for det jeg gjør, synes jeg. Nå vurderer jeg lys, vinkler, omgivelser, bakgrunn, sammenheng og hel rekke andre ting før jeg i det hele tatt strekker meg etter kameraet. Potteplanten øverst, i vinduskarmen, ble også avfotografert med blitz, men jeg likte godt skyggene i det opprinnelige bildet, og hvordan lyset liksom strekker seg rundt krukka. Hva symboliserer det døde bladet? At vi er dårlige til å vanne. Neste potteplante var penest helt nærme. I bakgrunnen skimtes moloen og fjellrekka vi kaller Nordlandet, på den andre siden av fjorden. Og til sist Jenny, i det jeg har lært er et fast begrep i fotografiverdenen, available light.


Bevis på at foto kan være kunst: Sjekk ut Per Volquartz sitt galleri Instruments of Death, ubåter og fly sett med et blikk som opphøyer disse våpnene og våpenbærerne til noe annet, noe vakkert. Og egne fotografiske prosjekter? Jeg har noen planer, samt ett og annet ubetalt oppdrag, så jeg fortsetter opp trappa.

Posted by Picasa

Related Posts with Thumbnails

Sist oppdaterte av favorittene

Follow this blog with bloglovin

Follow Notater fra utposten Follow Notater fra utposten

Følgere

Blogglisten Bloggurat

  © Free Blogger Templates 'Photoblog II' by Ourblogtemplates.com 2008

Back to TOP