Broren min og sannheten
Dette er broren min. Han er på besøk i helga. Han vil helst at jeg skal bruke et bilde av ham som en profesjonell fotograf har tatt, men her på "Notater fra utposten" liker jeg å bruke mine egne om jeg kan. Sorry, Alex. Anyway, broren min liker at bilder viser ting sånn som de er. Han er kritisk til såkalt photoshopping, og vil ikke høre på mine argumenter om at sannhet kommer an på øyet som ser og at kameraet allerede i det bildet registreres på minnebrikken har gjort sine justeringer. Betyr det at han ikke er så glad i svart-hvitt bilder? Verden er jo ikke svart-hvitt. Betyr det at han stiller samme krav til andre medier - malerier, for eksempel? Kunst skal ikke lyve, virker det som om han sier, men hvem har enerett på sannheten? Faren min for eksempel er fargeblind, men betyr det at han ser virkeligheten i mindre grad enn jeg og broren min gjør?
Sannhet og virkelighet er vanskelige greier, det er det jeg sier. Selv forholder jeg meg i mindre grad til lignende styrende prinsipper. Jeg spør meg selv: Fungerer det? Jeg justerer som regel både farger, kontrast og skarphet, uten å føle at jeg presenterer noe som er løgn.
Her er forresten bildet som den profesjonelle fotografen tok. Det er i svart-hvitt som vi kan se. Hm...
1 kommentarer:
Hm... ja.... Du må da ikke spikre meg til veggen bare fordi jeg i ett svakt øyeblikk tok til meg en mening om fotografier, og holdt den meningen litt for lenge? Ville jo ikke virke vinglete? Sannheten er vel at jeg aldri har tenkt så mye over dette, og i etterpåklokskapens lys må jeg vel innrømme at vi ikke er så uenige likevel. Men det var da gøy å ta debatten likevel?
Legg inn en kommentar