Nikon - Connecting People

Jeg går rundt i Budapest med fjortisene, og mens de er inne på klesbutikker, så bedriver jeg sjenert street photography. Jeg bruker folk som kulisse for å få til denne snedige fifty-fifty komposisjonen, hvor menneskene åpenbart er mindre viktige enn veggen med grafitti. Jeg tar bildet, og senker kameraet, akkurat tidsnok til å se denne jenta som jeg nettopp har gjort til bokeh, smile verdens mest strålende smil mens hun viser fram sin egen Nikon. Kampklar, som meg. Ute etter det perfekte motivet. På Budapests grå boulevarder.

Så dum jeg er. Mennesker er aldri mindre viktige.