30. august 2010

Holde seg innenfor rammene



Posted by Picasa

19. august 2010

Kreativt leketøy

Med den nye mobilen fulgte naturligvis et fem megapikslers kamera. Som alle vet holder det i massevis med fem-seks, så det er greit. Det var jo ikke på grunn av kameraet jeg kjøpte mobilen. Men så oppdaget jeg muligheten til å installere ulike applikasjoner på mobilen, og ett av de jeg prøvde helt innledningsvis het Vignette. Det er en serie med filtere til mobilkameraet som gjør at man kan utløse kreativiteten på en artig måte. Der fantes alt fra spesielle portrettfiltere til bleach bypass, men det som lokket meg spesielt, særlig etter å ha vært innom Holga-butikken i Berlin, var filteret med navnet Toy Camera.

Ettersom Vignette i demoversjon bare bruker noen få av de tilgjengelige pikslene, gikk jeg sporenstreks hen og kjøpte fullversjonen, og her er noen av resultatene med innstilling Toy Camera. Litt av poenget er naturligvis at du ikke helt kan styre hvor mye "lys" som "lekker inn" på "filmen" (!), eller fra hvilken side, og det gjør det spennende å ta bilder. Man kan naturligvis argumentere med at å fotografere handler om å kontrollere alt, slik at bildet blir slik man ønsker at det skal bli... og jeg vet ikke helt om jeg er enig i det, men den diskusjonen tar vi en annen gang, ok? Uansett. Det er morsomt å leke. Og bildene kan fort bli temmelige gode.

Jeg liker spesielt godt dette portrettet av bestevennen Per Helge. Man kan ta bilder i svart-hvitt Toy Camera, men her er det påført etterpå. Det gjør at de litt blasse fargene (vintage!) fra det opprinnelige bildet ikke synes, men vignetten er uansett kjempefin. 

Å ta bilder med film og litt dårlige kameraer er litt av en trend, og jeg hiver meg på. Bare at jeg bruker mobilkameraet mitt og Vignette. Det finnes til og med (eller naturligvis) en egen Flickr-gruppe for fotografier tatt med denne applikasjonen. Sjekk dem ut her.

Posted by Picasa

8. august 2010

Notat fra Europa 14: Detaljer og observasjoner (Praha/Berlin)

 
Bekymret, eller kanskje bare hjemlengtende reisepartner bak sin nyinnkjøpte Moleskine. Notatboken, sammen med pengepungen fra Louis Vuitton gjorde henne tryggere i å reise på første klasse gjennom Europa.

Detalj over dør i Praha.

Praha: Ringeklokketavle som har sett bedre dager. 



Lunsj på hotellet i Praha. Brød og pålegg fra nærmeste supermarked. Ølen fra hotellbaren. Mørkt syrlig brød og bitter velsmakende Guiness - dette var godt.


Berlin: Sær grafitti.
Posted by Picasa

7. august 2010

Notat fra Europa 13: Panoramaforsøk

Som tidligere nevnt dro jeg av gårde på interrail i Europa med minimalt av fotoutstyr. Mitt eneste objektiv var mitt Nikkor 50mm, altså fastobjektiv. Det var noe jeg ikke så sjelden angret på, for mange motiver fortjener enten litt bredde eller høyde. Jeg bestemte meg derfor for å forsøke å ta flere bilder, og deretter sette dem sammen i programvare som er laget for denslags, i dette tilfellet prøveversjonen av Panorama Maker 5 Pro. Resultatene var oppmuntrende. Over: Gold Beach, Normandie, Frankrike. Bildet er et produkt av hele ti enkeltstående fotografier.

Og dette er Reichstag i Berlin, Tyskland. Opprinnelig ti fotografier, her også. Her har det blitt litt skjevt, ser jeg, men hele bygningen framstår på en fin måte uten at man kan se at bildet er satt sammen av flere. Skulle jeg ha rettet opp bildet mer, måtte jeg ha beskåret enda mer (og da hadde jeg for eksempel ikke fått med min kjære datter nede i høyre hjørne...).


Til slutt et stående panorama (heter det panorama da?) fra Praha. Bryllupsfotografering under den berømte astronomiske klokken. Dette er satt sammen av bare tre opprinnelige fotografier.

Konklusjonen min er at dette er litt artig. Dessverre så forminsker programvaren bildene i prøveversjonen, men jeg er likevel fornøyd. De som har Photoshop har allerede muligheten til å gjøre dette, men panoramafunksjon er ikke en del av GIMP enda, i alle fall ikke så vidt jeg vet.

Posted by Picasa

6. august 2010

Notat fra Europa 12: En dag i Berlin


Vi var i Berlin bare én dag. Folk skryter av byen, og etter å ha fått en liten prøvesmak, så tror jeg dem. Enda et sted som havner på lista over steder jeg må besøke igjen.



Berlin var siste stoppested før vi dro hjemover. Vi tok det med ro, og vandret bortover Unter den Linden. Jeg smakte på karripølse - som slettes ikke var så verst - vi slappet av med Mövenpick-is og besøkte Brandenburger Tor. I tillegg fant jeg en butikk som spesialiserte seg på Holga! 
Posted by Picasa

5. august 2010

Notat fra Europa 11: Amsterdam og Praha

Turen er over, og vi er hjemme igjen. Tre år til neste interrail med neste datter. Jeg har ligget langt etter når det gjelder denne bloggen, men nå kommer altså resten. Ett eller to innlegg til.


Amsterdam slo oss umiddelbart som et utrolig hyggelig sted, og det var det også. Derfor hygget vi oss mer enn vi tok bilder. Dette er forøvrig betegnende. Smil, sykler, kanaler.


Praha: Klokkemakeren måtte bøte med øynene etter dette praktverket. Han hevnet seg visstnok imidlertid, og krøp opp i urverket og saboterte det. Senere må det ha blitt reparert, for her samlet turistene seg hver time for å se artige figurer gjøre ulike ting. Alt mens tiden gikk.




Praha var også flott, men på dette tidspunktet var vi stappfulle av hjemlengsel. Tjueto dager er mye. Arkitektur, slott, Kafka, brostein, Havel, konsert på Red Room, brostein, turister.

Posted by Picasa

25. juli 2010

Notat fra Europa 10: En klang fra Notre Dame





Dies irae, dies illa
Solvet saeclum in favilla
Teste David cum sibylla
Quantus tremor est futurus
Quando Judex est venturus






Se det uskyldige blod som er gydt
På et sted som Notre Dame
Nå vil du gjenta den skammen på nytt
På et sted som Notre Dame
Du kan lyve for dine adepter
Kløve ord for Justitias kram
Men du kan ikke rømme
Fra den som vil dømme deg her
Ja, nettopp her i Notre Dame






Og her er en gåte minst like sakral
Som en klang i Notre Dame
Hvem er et monster og hvem er normal?






Som en klang, klang, klang,klang
Klang, klang, klang, klang
Klang i Notre Dame

24. juli 2010

Notat fra Europa 9: Louvre (ansikter i mengden)


Litt fotofilosofi (fotosofi): Hvorfor står vi i kø for å ta bilde av ett bilde som vi har sett en million ganger før, av en person som må ha ett av verdens mest gjenkjennbare ansikter? Jeg fikk bedre bilder av Mona Lisa enn dette, men det slår meg nå i ettertid. Hvorfor brøyte seg fram i menneskemengden og peke kameraet mot henne? Forsåvidt samme med Venus fra Milo, som jeg også har bilde av. Ansiktene under, derimot, har du sikkert ikke sett før?

Notat fra Europa 8: Paris

Før turen vår gjennom Europa så foretok jeg en vurdering av hva jeg skulle ha med meg. Jeg var begrenset til en ryggsekk, og det virket naturlig å gjøre et valg i forhold til fotoutstyret. Synnév mente at jeg skulle la det dyre speilreflekskameraet ligge igjen hjemme, men det kom aldri på tale. Nok en gang husket jeg på det kloke ordene som sto i tipsboka som fulgte med kameraet: Kameraet ditt er et redskap, ikke et smykke. Noe sånt.

Men jeg tok bare med et eneste objektiv, min favoritt, men også det minst fleksible; mitt 50mm fastobjektiv. Ingen zooming. Ingen vidvinkel. Bare en masse løping fram og tilbake. Men sykt fine bilder. Et slikt objektiv umuliggjør i stor grad å fange store bygningsmasser, man blir begrenset til å bry seg om detaljer.

I en by som Paris spiller dette en rolle. For å ta bilder av Eiffeltårnet eller Notre Dame må man altså stå temmelig langt unna. Kanskje jeg skaffer meg et sykt bra allround-objektiv til neste gang?


Uansett: Paris. To stavelser, som i likhet med ordet "Roma", men ikke på samme måten med så mange andre ord, bringer opp en hel bønsj av assosiasjoner og forventninger. I det store og det hele, for å være ærlig: Paris var dyrt, servitørene var sure, turister (inkludert oss) var overalt. Veldig lite accordion, må jeg si.

Likevel er Paris så digert, og jeg innser at vi bare surfa litt innom overflaten, så det er nok verdt å komme tilbake en annen gang. Mye å ta bilde av, er det i alle fall. Selv etter at man har fotografert de aller mest åpenbare attraksjonene.


Og til slutt, dagen før vi skulle forlate, så dukka det opp en gammel mann på metroen som spilte accordion mens passasjerene stirret dødt foran seg. Jeg var den eneste som klappa da han var ferdig, og den gamle mannen brøt ut i verdens bredeste smil. Så jeg antar at det finnes et annet Paris, et sted under all overflaten.

Notat fra Europa 7: Gold Beach

6. juni 1944 gikk allierte styrker i land i Normandie, Frankrike. Dagen har blitt hetende D-Day, og operasjonen gikk under det militære kodenavnet Operation Overlord. Å reise rundt i Normandie i dag betyr å hele tiden bli minnet om det som skjedde den gangen. I Carentan vaier det amerikanske flagget ved siden av det franske, og gatene har navn som Rue 101. Airborne. Med base i Caen, dro vi på utflukt til Bayeux og Carentan, og til en av strendene som ble brukt som landingsområde for allierte tropper under den massive invasjonen i 1944. Strendene har mistet sine originale navn, og framstår i dag under de kodenavnene som de allierte styrkene ga dem. Vi besøkte Gold Beach, og småbyen Arromanches, hvor de tyske styrkene hadde befestet seg. I dag er det fremdeles D-Dagen som preger Arromanches; museer, film, suvenirer. En hel liten industri er bygd opp.

Det er ikke Gold Beach du ser portrettert i filmer som Saving Privat Ryan. Amerikanerne møtte voldsom motstand, og mange soldater mistet livet. Det var britene som var ansvarlig for Gold Beach, og også her var det mange døde. Likevel klarte de allierte stridsvognene relativt raskt å etablere herredømme på land, og i løpet av dagen kom britene så langt som til utkanten av Bayeux.


Stranden, med restene av britenes landgangskonsruksjoner fremdeles stikkende opp av vannet. Vi var i Arromanches ved høyvann.


I muséet fant jeg denne originale siden fra en radiomeldingsblokk. Jeg syntes den var ekstra rørende, kanskje fordi jeg selv er radiomann i Heimevernet, og har fylt ut mang en slik side med små meldinger som snakkes inn i radioen eller sendes med ordonnans.


Arromanches litt fra høyden. Et sydende liv basert og masse turister. Alt basert på en hendelse for mer enn 65 år siden. Men en ganske viktig hendelse.


Minnesmerket for de falne på Gold Beach. Etter hvert begynte det å regne litt den dagen vi var besøk, men i det minste fikk vi ekstremt fotogene skyer.

23. juli 2010

Notat fra Europa 6: Fargerike kyr og bønder i Bordeaux


Etter Spania var målet vårt Paris. På veien nordover fra Barcelona insisterte jeg på et opphold i Bordeaux. Ikke for å reise rundt på chateauer og lære om vin, kanskje mest for å ha vært der. Byen var veldig koselig. Jeg fikk sitte på fransk fortauskafé for første gang i mitt liv, og nippet naturligvis til et lite glass vin rouge.


Noe av det første Synnév kommenterte var at det var så stille og rolig i byen da vi kom. Butikkene var stengt selv om det var midt i uka. Senere på kvelden begynte det å smelle noe voldsomt. Vi lurte fælt på hva som skjedde, men fikk forklaringen dagen etter. Det hadde vært Frankrikes nasjonaldag, 14. juli.


Besøket vårt i Bordeaux falt også sammen med et litt sært kunstprosjekt denne sommeren, nemlig over 60 dekorerte kyr som var plassert rundt omkring i byen. Det var kyr som surfet, kyr på stylter, og i alle regnbuens farger. Ganske artig.


Ellers lærte vi at Bordeaux har et voldsomt uteliv til å være en ikke alt for stor by, noe som fikk meg til å tenke ut følgende snedige påstand: Hvis Tromsø er Nordens Paris, så er Bordeaux Frankrikes Tromsø. Setningen får naturligvis ekstra vekt ettersom Bordeaux anser Paris for å være den store fienden, både innenfor fotball og andre ting.

Vår franske reise var ikke over med vakre Bordeaux, men det får vi komme tilbake til.

22. juli 2010

Notat fra Europa 5: Spansk spenning


Interrail-turen vår fortsetter, men det har vist seg vanskelig å skaffe nett-tilgang og strøm samtidig, mange steder. Mye kan kanskje skyldes at jeg betalte en operatør for en måneds tilgang da vi var i København, men en som åpenbart ikke opererer i Spania og Frankrike. Uansett: Vi befinner oss for tiden i Praha, snart på slutten av reisen vår. Disse bildene derimot, er fra Barcelona.


Vi ville så gjerne følge seierherrene i VM i riktig land, og vi satset alt på Spania. Vi reiste sørover for å komme til Barcelona, en by vi antok det ville være spesielt morsomt å være i når spanjolene gikk av med seieren i fotball-VM. Vi kunne ha satset på nederlenderne, men gjorde det ikke. De var imidlertid til stede på sportsbaren vi hadde slått oss ned på mange timer i forveien, i form av to modige jenter. Til vill buing fra alle Torresene og Villaene i lokalet gikk de fram til baren og bestilte sine drinker. Senere så vi dem ikke.


Midt i andre omgang ble Synnév helt 100% sikker på at nederlenderne kom til å vinne. Hun nektet å følge med, og hadde et skikkelig angrep av defaitisme. Jeg på min side, sto på mitt, om at spanjolene kom til å vinne. Så skjer det som nå er historie: Ballen settes forbi den tyske målvakten, og Spania er verdensmestere i fotball. En annen ting som også er historie er at kameraet mitt falt av bordet i jubelen, og da kampen ble blåst av ikke lenge etterpå, fikk jeg ikke avtrekkeren til å virke. Jeg trykket, men fikk verken fokusert eller tatt noen bilder. Jeg var våpenløs, og skulle så gjerne ha dokumentert resten av feiringen; de ville ropene, alle hi-fivene, de nigerianske trommeslagerne, alle bilene og scooterene med flagg, all tutingen og alle de glade gærningene i trafikken.

Slapp av. Jeg klarte å fikse kameraet mitt dagen etter, og alt er i orden nå. Men jeg gikk altså glipp av noen helt utrolige gledesscener. Kanskje like greit at jeg har mine egne minner i hodet? Noen ganger blir man jo så opptatt av å dokumentere situasjonen at man glemmer å delta i den.

Både Synnév og jeg deltok denne gangen, og vi glemmer det nok aldri.

13. juli 2010

Notat fra Europa 4: Smoke on the water


We all came down to Montreaux...


...to the Lake Geneva shoreline...

Dette er altså selve innsjøen som det refereres til i Deep Purples signaturlåt "Smoke on the Water". Artig å ha passert den. Fine landskaper i Sveits, forresten. Beklager eventuelle reflekser fra vinduet. Bildene er tatt i full fart gjennom idyllen.

Notat fra Europa 3: Soloppgang i Singen


Ikke fortell meg at ikke jernbanestasjoner kan være vakre. Denne ligger i Singen, sør i Tyskland, helt på grensen til Sveits. Der sov vi på skift mens natten gikk mot tidlig morgen og vi kunne dra videre. Bildet er tatt grytidlig, mens en kommende soloppgang farget himmelen i herlige farger. Jeg vet ikke om det var fotograferingen eller at vi var to mistenkelige individer i sovepose på perrongen som var årsak til at Bundespolizei dukket opp like etterpå. Passene ble sjekket og vi ble utsatt for et lett forhør. Keine problem, viste det seg å være, og straks etterpå lot de oss være i fred.

12. juli 2010

Notat fra Europa 2





Reisen vår fortsetter, og det er ikke alltid like lett å finne nett-tilgang og/eller strøm til netbooken vår. Derfor føler jeg veldig at jeg henger etter. Det jeg burde fortelle om i dag via fine bilder og spennende tekst er naturligvis Spanias VM-seier i går kveld, som vi bevitnet fra en sportsbar i Barcelona. Men de bildene må prosesseres og forberedes.

Så her noen andre reisebilder. Mer kommer.

Related Posts with Thumbnails

Sist oppdaterte av favorittene

Det oppstod en feil i denne gadgeten

Follow this blog with bloglovin

Follow Notater fra utposten Follow Notater fra utposten

Følgere

  © Free Blogger Templates 'Photoblog II' by Ourblogtemplates.com 2008

Back to TOP