Å fotografere det stygge

Jeg tror det vi vanligvis assosierer med et godt bilde er noe som er vakkert. Blomster, solnedganger, søte småjenter og flammende nordlys. Sånt som bekrefter at det finnes kjærlighet og lykke, og at verden er et godt sted å være. Jeg har selv tatt mange sånne bilder, og kommer til å ta mange fler. Det vakre er viktig, og at mennesket er i stand til å se noe som vakkert taler til vår fordel.

Vakkert! Hurra!

Denne artikkelen i ChinaHush forteller om og viser fotografiene til Lu Guang som har vunnet en pris i USA for et dokumentarfoto-prosjekt "Pollution in China". Bildene har virkelig stygge motiver, men er usedvanlig flotte. Så hva er det da som gjør at vi kan like fotografier som er i den andre enden av skalaen? Selv har jeg en forkjærlighet for alle typer forfall. Se bare her, her eller her. Jeg liker at gode fotografier kan omhandle det stygge, kanskje fordi det er viktig å erkjenne at det også finnes død, forfall, rust, råttenhet, korrupsjon og forurensning. Er det fordi det skaper kontrast til alt som er vakkert?

Stygt! Æsj!

Kanskje har det noe med kunst å gjøre? Jeg vet egentlig ikke helt, og klamrer meg til min egen subjektive oppfatning: Når det funker, så funker det. Kanskje er det alt jeg kan?