Kameraer og kvinner

Det skal innrømmes at det er en utfordring å ta bilder med et uvant kamera. Jeg tror ikke det spiller noen rolle om det er dyrere eller billigere, nyere eller eldre. Når man har blitt vant til ett sett av knapper, en måte å tenke på, så er det vanskelig å begynne å tenke nytt. I alle fall tar det tid.

Jeg har ikke tenkt over det før, men jeg merker nå at hendene mine kjenner - og savner - Nikonen. Med mitt reservekamera går jeg rundt og leter etter motiver, og når jeg finner det begynner hendene mine å fikle på vante steder uten å finne det de leter etter. Det er som å ta med seg ei dame hjem, men når du begynner å kjenne etter under dyna, så har alle kroppsdelene byttet plass på henne. Og noen er ikke der en gang!

Ok, det var en dum sammenligning. Men poenget mitt er uansett ganske positivt. Jeg opererer mitt vanlige kamera, Nikon D80, som en gammel kjenning. Vi er langt på nær smeltet sammen som verktøy for å ta bilder. Jeg som operatør og regissør, kameraet som finkalibrert instrument.

Håper de steller godt med kameraet mitt mens de har det, de som utfører sjekk og rens. Bildet over er fra Brøstadbotn, igjen. Jeg har vært der denne helga også, sammen med broren min. Å gå tur med Panasonic Lumix DMC-FZ5 pek-og-klikk-kameraet i stedet for Nikonen, er som å ha et lite one night stand med gammelkjæresten. Litt småspennende, men så merker man begrensningene som gjorde at man endte opp med å bytte henne ut.

Der var en sånn teit sammenligning mellom kamera og kvinner igjen! Hva er det med meg i dag?

Heroisk ensomhet

Camping er overvurdert i november (HDR) - Brøstadbotn

Skogbunn - Brøstadbotn. Jeg har avfarget så mye i det siste. På disse var det artig å tvert i mot forsterke de fine fargene ørlite.

Siste fra Brøstadbotnturen min nå i helga. Øverste er ett av HDR-bildene som ble litt kult, selv om vinden i tretoppene trippeleksponerte noen av greinene. Det kan jeg leve med. Campingvogna står på andre siden av veien i nærheten av hytta, og sannheten er at jeg har fotografert den før. Først nå ble det som jeg hadde tenkt meg. Det måtte altså HDR til for å skape den følelsen av heroisk ensomhet som jeg var ute etter.

Deretter skogbunn. Den var flott og mange steder frossen, men dessverre skuffende enhetlig. Eller kanskje jeg ikke så godt nok etter. Jeg lot være å fotografere elgbæsjen som beviste at store dyr hadde stått og spionert på meg mens jeg tok midnattsbadet mitt i jacuzzien.

Akkurat som jeg hadde hatt på følelsen.

Mer fra helga: Spennende mørke-HDR

Her kommer mer fra helga mi i Brøstadbotn. Som nevnt var HDR-landskap ett av målene mine, og jeg forsøkte også å ta bilder om kvelden. Nå er det jo slik at det er mindre vanlig med HDR-bilder fra kvelds- og nattlandskaper, men det bør jo ikke hindre en fra å forsøke. Dette treet på andre siden av veien fra hytta endte opp med å bli ganske spennende, syntes jeg. Scenen ligner jo ikke på noe fra virkeligheten, men likevel.

Senere i dag, eller i morgen, det andre jeg gjorde av fotografiske aktiviteter i Brøstadbotn: Rim på høstløv.

Tidlig november i Brøstadbotn (HDR)

Låven nedenfor hytta er midt i et herlig forfall.

Måne over Senja. Forgrunn, bakgrunn, og noe i midten.

Siden onsdag har jeg vært i Brøstadbotn på hytta. Der har de kommet langt, med Internett over fiber og det hele. Alt som har hindret meg fra å komme på nett har vært mangel av en vanlig nettkabel. Fotomessig har målet vært å fotografere litt av landskapet i HDR, og det har jeg gjort. Smakebiter over.