Notat fra Europa 5: Spansk spenning
Interrail-turen vår fortsetter, men det har vist seg vanskelig å skaffe nett-tilgang og strøm samtidig, mange steder. Mye kan kanskje skyldes at jeg betalte en operatør for en måneds tilgang da vi var i København, men en som åpenbart ikke opererer i Spania og Frankrike. Uansett: Vi befinner oss for tiden i Praha, snart på slutten av reisen vår. Disse bildene derimot, er fra Barcelona.
Vi ville så gjerne følge seierherrene i VM i riktig land, og vi satset alt på Spania. Vi reiste sørover for å komme til Barcelona, en by vi antok det ville være spesielt morsomt å være i når spanjolene gikk av med seieren i fotball-VM. Vi kunne ha satset på nederlenderne, men gjorde det ikke. De var imidlertid til stede på sportsbaren vi hadde slått oss ned på mange timer i forveien, i form av to modige jenter. Til vill buing fra alle Torresene og Villaene i lokalet gikk de fram til baren og bestilte sine drinker. Senere så vi dem ikke.
Midt i andre omgang ble Synnév helt 100% sikker på at nederlenderne kom til å vinne. Hun nektet å følge med, og hadde et skikkelig angrep av defaitisme. Jeg på min side, sto på mitt, om at spanjolene kom til å vinne. Så skjer det som nå er historie: Ballen settes forbi den tyske målvakten, og Spania er verdensmestere i fotball. En annen ting som også er historie er at kameraet mitt falt av bordet i jubelen, og da kampen ble blåst av ikke lenge etterpå, fikk jeg ikke avtrekkeren til å virke. Jeg trykket, men fikk verken fokusert eller tatt noen bilder. Jeg var våpenløs, og skulle så gjerne ha dokumentert resten av feiringen; de ville ropene, alle hi-fivene, de nigerianske trommeslagerne, alle bilene og scooterene med flagg, all tutingen og alle de glade gærningene i trafikken.
Slapp av. Jeg klarte å fikse kameraet mitt dagen etter, og alt er i orden nå. Men jeg gikk altså glipp av noen helt utrolige gledesscener. Kanskje like greit at jeg har mine egne minner i hodet? Noen ganger blir man jo så opptatt av å dokumentere situasjonen at man glemmer å delta i den.
Både Synnév og jeg deltok denne gangen, og vi glemmer det nok aldri.
