Erosjon

Mørket tærer sakte
på fargene, eroderer umerkelig bort linjene. Hver natt
som svinner frakter støv av tilværelsen
med seg, lar alltid litt mindre bli igjen, til vi våkner
en dag og forundret må konstatere
at alt vi visste om er borte, at vi står der
uten fundament, uten en virkelighet å sette våre liv
inn i. Det er en grusom virksomhet som gjennomføres
hver eneste natt, rett utenfor stuevinduet, midt i
vår dypeste, litt urolige søvn.

---

Rusten renner fra metallet på kirken vår. Skruer, spikere, håndtaket, til og med rester av gamle tegnestifter som noen har puttet inn i treet på utsiden forårsaker en liten strøm av rødbrunt. Forfall. Egnet til å minne oss om at ingen ting varer evig. På lang sikt viskes alt ut.