Det må være kjærlighet

Jeg er filleonkel til en attenåring som heter Cecilie, som stakk innom med den nye kjæresten sin i går. Fotografering fulgte naturligvis, og vi improviserte raskt et lite studio der i stua, med pipemuren som bakgrunn og med en lampe som vi bare dro nærmere. Her fikk Cecilie artig ansiktsuttrykk, og jeg likte resultatet. Svært romantisk.