Et viktig øyeblikk - desember 2007

Jeg pleier - i forbindelse med månedlig backup - å gjøre to ting: Kåre månedens beste foto, som jeg tror blir dette, og langt morsommere, gjennomgå billedarkivet to år tilbake i tid for den angjeldende måneden, for å se om det er noen bilder som jeg bare lagret, aldri gjorde noe spesielt med, men som kan bli til noe.

For desember 2007 er egentlig resultater nedslående. Jeg tok mange bilder, spesielt av julefeiringene i familien. Men i det jeg ser over bildene slår det meg at dette var en helt spesiell tid. Det var da jeg bestemte meg for å investere i speilreflekskamera. Bildene er tatt med mitt ikke egentlig ueffne Panasonic Lumix, men innendørs i mørketiden. Som jeg tidligere har nevnt, så har jeg løst problemet nå, men det er utpreget på alle bildene fra desember 2007. De er enten totalt utydelige, uskarpe, og vanskelige å tolke (fordi jeg har lært at blitz gjør folk stygge), eller så er de full av stygge folk med kritthvite ansikter (fordi jeg likevel fyrer av blitzen i trynet deres i frustrasjon over ikke å få til noe som helst med det tilgjengelige lyset).

Det setter fokus på fotografens grunnleggende anliggende. Lys. Hvordan skaffe det? Hvordan utnytte det? Hvordan løse problemet når det ikke er nok av det.

Ok. Fortiden har brakt meg hit hvor jeg er nå. Ett av bildene velges ut, og siden Kjetil Karlsen har vist meg at uskarpt kan være kult, så blir det det over. Katten som ikke vil at noen skal holde den på fanget, og som stikker av for å gjemme seg under et bord i nærheten. Totalt ikke tatt med vilje, og jeg kan heller ikke garantere at det ikke er en av ungene som har tatt det. There it is.