Å snakke med et språk som ikke finnes ennå
Etter å ha besøkt den eksellente fotobloggen til Kjetil Karlsen i dag har jeg tenkt på stil. Det er noe der. Et neste steg for meg selv og mange andre fotografer som skjønner teorien og begynner å få god tilbakemelding på bildene våre. Det er sånn med alle kunstarter. Du lærer deg teknikkene og får erfaring og trening. Du kan produsere noe som er pent, og kanskje til og med noe som får folk til å stoppe opp og tenke. Men ligner det på noe alle andre gjør? Da mangler du egentlig egenart. Du har ingen egen stil.
Sa jeg "du"? Jeg mente "jeg".
En ting er å være "flink". Noe annet er det å ha egenart, en signatur. Picasso kunne male mennesker realistisk. Han kunne lage fine bilder. Men så forlot han det å være "flink" og fant en stil som ingen andre tidligere hadde gjort krav på, men som mange ville kopiere etter ham. Picasso snakket med et språk som ingen hadde hørt før. Han var unik.
Samtidig lurer jeg på om stil og egenart er noe man kan planlegge og arbeide fram, eller om det er noe som bare skjer. Eller kanskje det handler om å dyrke noe man føler kan bli spennende og potensielt fruktbart i sin egen produksjon?
Tror jeg må gå i tenkeboksen med den der problemstillingen, gitt? Noen som har innspill?
3 kommentarer:
Utan å vite så mykje om slikt, eg er nesten 100 prosent sikker på at ingenting kjem av seg sjølv, men er eit resultat av hardt arbeid.
Tror nok hardt arbeid er grunnlaget uansett, ja. Stemmer nok det. I alle fall for de aller fleste.
Du er inne på noe her ja! Ikke enkelt alltid, å finne sin egen stil. Kanskje kommer den litt etter litt som man prøver seg frem? Føler selv jeg stadig er under utvikling, ser ihvertfall mer av det jeg selv vil ha nå - enn fra mine første postinger! Og så jobber jeg med å bli kjent med kameraet.....og kjøpe mer utstyr. :)
Legg inn en kommentar